Hva er shorting, hva er å ‘gå short’, og hvorfor investerer mange ved shortsalg?
Å spekulere i at en aksje skal falle i verdi, kalles ‘å shorte’ aksjen.
Det innebærer at du selger aksjer som du ikke eier, i tro på at disse skal tape seg i verdi, for så å kjøpe aksjene senere til en lavere pris (etter at verdifallet har inntruffet).
Tenker du på å teste ut investeringer som innebærer shortsalg anbefaler vi den nordiske fin-tech megleren Skilling. Her kan du shorte aksjer like lett som du kjøper aksjer.
Du kan også shorte indekser, shorte valuta, shorte ETFer og råvarer slik som eksempelvis gull, olje mv.
Å komme i gang med å investere og trade med CFDer er veldig enkelt!
Det første du må gjøre er å etablere en trading konto.
Investeringer i aksjer og nærmest alt annet du kan tenke deg er tilgjengelig på bare noen få minutter så snart du har etablert konto.
Den nordiske fin-tech megleren Skilling er vår suverene ‘Best i Test' megler. Skilling har den desidert enkleste trading plattformen og er veldig godt tilpasset norske kunder med BankID, konto i NOK, Norsk kundeservice og norske aksjer.
✅ Kurtasjefritt
✅ Norsk kundeservice
✅ Billigst på Krypto
✅ Norske Aksjer
✅ 3 Plattformer
Men hvordan kan man selge noe man ikke eier?
Ved tradisjonell aksjehandel er en som selger nødt til å levere aksjene til de som kjøper på deres respektive VPS-kontoer slik at når en selger noe man ikke eier, blir en i praksis nødt til først å låne disse aksjene fra noen.
Men hvorfor låner noen ut aksjer til shorting?
For at du skal kunne shorte aksjer ved tradisjonell aksjehandel må nødvendigvis noen være villige å låne ut aksjene sine til deg, slik at du kan selge aksjer som du har lånt.
De som låner ut aksjene vil kreve en betaling for dette i form av renter, som for din del da blir en kostnad.
Å shorte aksjer har også en annen risiko; Den som låner ut aksjene kan når som helst be om å få disse tilbake…
Det finnes dermed en risiko for at du må stenge short-posisjonen din tidligere enn du egentelig hadde planlagt.
Vanligvis er det store investorer, fond og pensjonskasser som låner ut aksjer til shorting.
Når du shorter må du ha en sikkerhetsmargin på kontoen din.
Dette som en sikkerhet på at du kan betale dersom posisjonen utvikler seg i feil retning.
Både saldo og eventuelt belåningsverdi på konto kan benyttes som sikkerhet.
Ved aksjehandel med CFD’er er det mye enklere å shorte da en ikke er avhengig av å låne aksjer forut for shortingen.
I kraft av at CFD’er kun speiler utviklingen av en aksje (eller andre finansielle instrumenter) er en ikke avhengig av hverken å kjøpe eller låne disse aksjene forut for et eventuelt (short)salg.
Derfor kan en like lett som å kjøpe en aksje, -også shorte en aksje en ikke eier ved bruk av CFD’er uten å måtte forholde seg til kompliserende og ofte fordyrende formalia forbundet med tradisjonell aksjehandel, inkludert lån av aksjer til shorting.
Du shorter som sagt i den tro at aksjekursen kommer til å falle, slik at du senere kan kjøpe aksjene tilbake til en lavere pris.
Risikoen med shorthandel er derfor naturligvis at aksjekursen skal stige slik og at du da naturligvis taper penger.
Aksjekursen kan teoretisk stige uendelig slik at det potensielle tapet ved shorting kan bli veldig mye større enn når en kjøper en aksje hvor nedsiden naturlig er begrenset til maksimalt 100 prosent (du taper alt).
Det er derfor betydelig risiko forbundet med shortsalg av aksjer slik at dette er ikke noe en burde gjøre uten å nøye satt seg litt inn i hvordan dette fungerer.
Samtidig et det alltid lurt å ha planlagt hvordan en skal komme seg ut av short-posisjoner uavhengig av om kursen skulle gå opp eller ned.
Enkelt eksempel på hvordan man tjener på tradisjonelt shortsalg med aksjer;
- En aksje du forventer at skal tape seg i verdi koster 200 kroner.
- Du velger derfor å selge denne, og i og med at du ikke eier denne aksjen fra før får du i praksis et negativt antall aksjer på kontoen din, du blir skyldig akser (er short).
- For å kunne stenge denne handelen er du derfor avhengig av å skaffe til veie de aksjene du solgte og må derfor nødvendigvis kjøpe disse til nåværende markedspris. Om det viser seg at du får rett og kursen har sunket og du f.eks. nå får kjøpt disse aksjene til 100 kroner har du dermed en (brutto) gevinst på 100 kroner.
- En må gjerne betale noe rente for å kunne låne aksjen samt kurtasje til aksjemegleren slik at hvor mye en tjener i dette tilfellet i stor grad avgjøres av hvor lenge en har vært skyldig (short) disse aksjene, og dermed hvor mye renter en har betalt i perioden.
Ved shorthandel med CFD vil regnestykket i stor grad se likt ut, men det er mye enklere administrativt, da en i praksis slipper å låne disse aksjene forut for (short) salget.
