Valutahandel har pågått så lenge som det har eksistert forskjellige valutaer. Forex eller FX som det gjerne refereres til internasjonalt er et gedigent marked og investeringer i valuta og valuta trading har lenge vært verdens desidert største marked

I motsetning til Aksjemarkedet som typisk går opp eller ned, -så går valutamarkedet opp og ned hele tiden og vil på den måten til enhver tid by på et vell av trading -muligheter.

I Norge ser man at en god del av valutahandel er såkalt ‘kommersiell’. Med kommersiell valutahandel menes valuta som handles for å betale for varer kjøpt (eller solgt) i en annen valuta enn ens egen. Dette er typisk relatet til eksport og import av varer.

I praksis er det kun ca. 10 % av valutamarkedet som er kommersielt, -de resterende 90 prosentene er investeringer på lik linje med investeringer i andre aktiva klasser (aksjer, obligasjoner mv.).

Valutahandel for nybegynnere

Valutahandel blir ofte referert til som de selvlærtes fag. Om dette er fordi det ikke fines noen formell utdanning for investorer og tradere som handler med valuta vites ikke, men den kan ikke underslås at veldig mange som spekulerer i valuta er nettopp det, -selvlærte.

Selvsagt har mange valutainvestorer bakgrunn fra bank og finans slik at de har skaffet seg erfaring derfra når de starter med valutahandel i egen regi, men langt på vei de fleste som handler med valuta har startet i det små og skaffet seg erfaring gjennom egenhandel med valuta over tid.

Spekulasjon i valuta er ett såkalt nullsumspill. Matematisk vil derfor teoretisk gjennomsnittlig avkastning i valutamarkedet være lik null.

Videre ligger det kostnader knyttet til handel med valuta som medfører at teoretisk forventet avkastningen over tid vil være negativ. Timing er derfor essensielt i valutamarkedet.

Et enkelt eksempel på en typisk valutahandel kan være US Dollar vs. norske kroner;

Åpning av posisjonen; Før finanskrisen var det mange som mente at dollar skulle falle i verdi pga store budsjettunderskudd i USA. Var man blant de som trodde dette selger man USD og i dette eksempelet da mot norske kroner. Man solgte da eksempelvis USDNOK til en kurs 7,00. Deretter velger man eksponering/ giring som kan være alt fra 1 til 30 ganger det en har stående på valutakontoen. Dette kalles margin handel.

Denne posisjonen USDNOK falt etter hvert til kurs 6,30 mot NOK før den falt videre. Dersom kurs 6,30 var målet for posisjonen så lukkes posisjonen ved at man kjøper tilbake de samme USD som ble solgt på kurs 7,00.

Bruttogevinsten fra fallet i USD fra 7,00 til 6,30 er på 10%.  Hadde man 100.000 på valutakontoen og en giring 5, dvs. en eksponering på 500.000 NOK (drøye 70.000USD), så ble avkastningen 5 X 10 %   = 50 % avkastning på egenkapitalen.

En bevegelse på 10% i en valuta anses som ett meget stort utslag, men det har etter hvert blitt stadig vanligere at valutaer svinger mye, og da ofte når det er urolige markedsforhold i andre aktiva klasser (Aksjer, Olje, mv).

Daytrading med Valuta

Svært mange velger å daytrade valuta for å søke å utnytte de mest kortsiktige svingningene i valutamarkedet. Veldig mange gjør dette i det såkalte spotmarkedet.

De kommersielle aktørene (importører/eksportører) handler typisk valuta ved bruk av terminkontrakter, og da gjerne knyttet opp imot forfall for enten betaling eller mottak av oppgjør for kjøpte eller solgte varer.

Profesjonelle investorer og valuta tradere benytter typisk både spot, terminkontrakter samtidig som de også ofte har en rekke forskjellige opsjonsstrategier de benytter i sine valutaspekulasjoner.

For de som ønske å forsøke seg på daytrading med valutahandel er det mye å lære, samtidig som risikoen er betydelig.

Det beste er å starte i det små og samtidig med at en følger med i markedene og gjør sine første valutahandler så søker en samtidig å tilegne seg all den kunnskap en kan da en valutatrader aldri vil bli utlært uansett hvor mye erfaring en skulle ende opp med.

Valutamarkedet er i stadig endring. Drivere og faktorer som kanskje tidligere påvirket en spesifikk valuta kan endre seg. Man må som valutaspekulant derfor være ydmyk og villig til å endre strategi underveis.

Videre har sentralbanker tidvis intervenert i forskjellige valutaer, noe som fra et rent markedsmessig ståsted har bidratt til å øke ubalanser med dertil påfølgende store markedsbevegelser.

Markedet vinner ofte over sentralbankene. Ref Soros som knakk pundet på begynnelsen av 90 tallet. Og den sveitsiske sentralbanken som så seg nødt til å avslutte sin intervenering i egen valuta i 2010 og på nytt i 2015.

Man kan følgelig ikke være 100% sikker på en «logisk» strategi som f.eks. når en sentralbank begynner å intervenere så svekkes/styrkes den aktuelle valutaen. I mars 2020 ble det snakket mye om intervenering i kronemarkedet fra Norges Bank, og en så betydelig styrkelse av den norske krone i tiden som fulgte. For mer informasjon se artikkelen; Fullstendig guide til valutahandel i 2020.