Et valutalån er et lån du tar opp i en annen valuta enn din egen, og da typisk for å nyte godt av at renten i den valutaen det lånes er lavere enn i Norge.
På denne måten får du lavere renteutgifter enn ved tilsvarende lån i norske kroner. Det du også får med på kjøpet er kursutviklingen mellom norske kroner og den valutaen det lånes i.
Om denne valutaen svekkes mot norske kroner vil du tjene på det, og om denne valutaen styrkes mot den norske kronen vil du tape tilsvarende.
Hvordan fungerer Valutalån?
Du betaler rente i en annen valuta samtidig som valutakursutviklingen mellom den valutaen du låner i og din egen vil løpende bestemme størrelsen på lånet (i norske kroner). Dette lar seg veldig lett forklare ved følgende eksempel;
Avdragsfritt lån på NOK 6 000 000. Lån i euro, og en valutakurs ved låneopptak på EURNOK på 12,00
Lånerente i Norge på 2, og en lånerente i euro på 1.
Rentenivåene og valutakursen er ikke helt nøyaktige, ihht gjeldende markedsforhold, men benyttet for å bedre illustrere effekten av valutalånet.
Vi har heller ikke hensyntatt bankgebyrer og det såkalte rentepåslaget som bankene alltid beregner seg som sin profittmargin ved låneopptak i andre valutaer enn norske kroner.
Lånebeløpet på 500 000 euro (valutakurs på 12)
Rentedifferansen blir her på 1 %, noe som utgjør 60 000 kroner / år ved et lån på 6 000 000.
Videre ser vi for oss 2 forskjellige scenarier;
Om den norske kronen styrker seg med 2 kroner slik at EURNOK kursen blir 10 vil en få en såkalt kursgevinst på 1 000 000 kroner (500 000 euro vil på kurs 10 tilsvare 5 000 000 norske kroner).
Om den norske kronen svekker seg med 2 kroner slik at EURNOK kursen blir 14 vil en få et såkalt kurstap på 1 000 000 kroner (500 000 euro vil på kurs 14 tilsvare 7 000 000 norske kroner).
Aldri tidligere har det vært gunstigere med Valutalån i Norske kroner
Ut ifra at den norske kronen er på rekordsvake nivåer (April 2020) kan en påstå at det aldri tidligere har vært potensielt gunstigere å velge valutalån om man er norsk og har sin inntekt i norske kroner.
Renteforskjellen mellom norske kroner og de valutaene det er mest nærliggende å vurdere låneopptak i (euro, sveitsiske franc og dollar) har tidligere vært høyere, men det er de faktiske markedsrentene og bankens rentepåslag som bestemmer hvor stor den effektive renteforskjellen blir.
Om vi antar at bankens rentepåslag er på 1 %, noe som på ingen måte er uvanlig ender du i opp med å betale samme løpende rente som du hadde slik at du i praksis sitter igjen med er en valutaposisjon på 500 000 euro.
Vi anbefaler Skilling!
Åpne gratis og uforpliktende demo-konto med 100.000 kr i lekepenger (kontoen kan brukes umiddelbart)
Hva er risikoen?
Ut ifra eksempelet over ser vi at det der er lite å hente på rentedifferansen i norske kroner mot de valutaene det er naturlig å vurdere et valutalån i slik at i praksis blir dette tilnærmet en ren spekulasjon på kursutviklingen til den norske kronen og den valutaen du velger å låne i.
Videre er det jo slik at valutaspekulasjon innehar betydelig med risiko slik at å eksponere seg på denne måten med egen bolig som sikkerhet ikke er å anbefale med mindre en har meget god likviditet og råd til å ta de mulige tapene dette kan medføre.
Å blande investering i valuta sammen med pant i egen bolig har en dessverre en del eksempler på at ikke alltid har vært like gunstig.
I en lang periode var det på Island veldig populært å ta opp valutalån yen ved kjøp av bolig. Rente differansen mot japanske yen var på nesten 10 % slik at en i praksis fikk renter for å låne på denne måten
Så kom finanskrisen i 2008 og den islandske valutaen kollapset fullstendig samtidig med at japansk yen styrket seg voldsomt.
Boligmarkedet stoppet nærmest fullstendig opp, og dette førte til at de som hadde finansiert bolig på denne måten ble veldig hardt rammet. Størrelsen på lånene målt i islandsk valuta økte voldsomt, og en måtte betale (høye) renter på disse lånene kombinert med at boligverdiene var betraktelig redusert.
Hvordan blir et lån til?
Når norske banker låner ut penger i en annen valuta enn norske kroner så er det kanskje nærliggende å tro at de allerede har den valutaen du låner ‘liggende’, og at det er denne du da låner. Slik er det i praksis ikke og banken må selv skaffe til veie den valutaen du skal låne, for så å låne denne videre ut til deg.
Måten dette skjer på er ved at banken kjøper terminer (som regel 3 eller 6 mnd) og beregner seg et (ofte uforholdsmessig høyt) rentepåslag på disse, for så å låne ut dette til deg.
Derfor er det som regel relativt høye rentepåslag og termingebyrer ved tradisjonelle valutalån i bank da banken hver 3 eller hver 6 mnd. blir nødt til å kjøpe en ny termin (rullere), og da nødvendigvis velter alt av kostnadene med dette (spread og margin) over på deg som kunde.
På denne måten blir i praksis mye av fortjenesten ved å låne i det som i utgangspunktet er lavere renter spist opp løpende og en sitter i praksis veldig ofte igjen med kun valutarisikoen uten å ha fått særlig igjen løpende i form av mindre renteutgifter.
Hva er et Syntetisk Valutalån?
Da det er en god del kostnader forbundet med tradisjonelle valutalån i norske banker er det veldig ofte en mye gunstigere løsning å beholde det lånet en allerede har i norske kroner, for så å parallelt gjøre en tilsvarende transaksjon i valutamarkedet.
Om en som i eksempelet ovenfor har et lån på 6 000 000 kroner og valutakursen mot euro er 12, selger en helt enkelt bare 500 000 euro (selger EURNOK) og oppnår da den eksakt samme valutaeksponeringen.
På denne måten får du et helt annet kostnadsbilde, og kombinert med at du ikke behøver pant i bolig gir dette en mye bedre fleksibilitet til å gå ut og inn av ‘valutalånet’ i henhold til den løpende valutakursutviklingen.
